Bakverk til jul

En bakebrannfakkel i førjulstiden

Det har aldri vært noen tradisjon for å bake akkurat syv slag, og tradisjonen med julebakst er heller ikke så gammel, skriver Nationen (avisen som er eid av Tine, Bondelaget, Felleskjøpet, Nortura mv, som alle er produsenter at råvarer til julebakst), for en tid tilbake. Dette er en aldri så liten bakebrannfakkel i førjulstiden.

Import av diverse typer matvarer (inkludert krydder), og den teknologiske utviklingen av ildsted, førte til at Hanna Winsnes i 1845 var i stand til å presentere oppskrifter på julekake og vørterkake i sin kokebok. Bakverkene inneholdt selvfølgelig ikke den typen gjær vi kjenner til i dag, men var i større grad surdeigsbaserte. 

Vørterkaken her i huset er i seg selv et kulturmøte. Jeg bruker speltmel, og spelt har vært dyrket i vår del av verden i 4500 år, i tillegg til rugmel (rug er et mer moderne kornslag her til lands og har vært dyrket i om lag 3000 år kortere tid enn spelt).  Disse kornslagene, som har lange tradisjoner i vår del av verden, møter anis (fra middelhavsområdet) koriander (som kommer fra enda mer sydlige strøk enn anis) og nellik (som opprinnelig kommer fra Indonesia) og pepper (opprinnelig fra India). I tillegg er det ugjærede ølet vørterøl (jeg bruker selvfølgelig det olympiske vørterølet til Ringnes [Ringnes vørterøl fikk overta rettighetene til å bruke OL-ringene fra Frydenlund vørterøl, etter at Frydenlund bryggeri i 1972 solgte rettighetene til å bruke OL-ringene til den olympiske komité for kr 1, mot at OL-ringene fortsatt kunne brukes vederlagsfritt på vørterøletikettene til bryggeriets vørterøl].) og rosiner fra Califorina. Alt i alt vil jeg si at vørterkaken i seg selv representerer mye av det samme som OL-ringene på vørterølet som er brukt i vørterkaken. 

Vørterkaken måtte selvfølgelig prøvesmakes, med smør og julebrunost (tradisjonelt julepålegg).