Gårsdagens blogginnlegg om hornsalt har vakt reaksjoner. Både gjennom telefoner, messengermeldinger, sms-er, snap-er og snart kommer det sikker også sinte julekort. Det å vise til skremselspropagandaen fra Bergens Tidende uten å påpeke at målemetodene som brukes for å påvise akrylamid kan være upresise og påvirker testresultatene, samt glemme å understreke at samtlige industribakte kjøpepepperkaker var godt under EUs anbefalte maskverdi for akrylamid i bakverk. Dette beklager jeg.
Jeg skal ikke blogge om hvilken skam denne manglende presiseringen vedrørende akrylamid i bakverk i gårsdagens blogginnlegg, har påført meg. Og jeg skal ikke gjennomføre the 5th day of hornsaltbakst (i alle fall ikke i dag). Hva skal jeg gjøre? Er gode råd dyre?
Som den observante leser har forstått, ble altså dagens julebakst vaffelvarianten goro. Vaffel?? – tenker du kanskje? Jernstekte kaker er de eldste kakene vi kjenner til i følge Store Norske Leksikon. Og hvis vi følger opp med tradisjonsjulebakstnestor og mathistoriker Henry Notakers tredeling av norsk julebaksttradisjon, har jeg nå beveget meg fra ovnsbakte kaker og kaker kokt i smult til jernstekte kaker. Jernstekte kaker har eksistert i over 1000 år og firkantede jern, som gorojern, har vi hatt siden 1400-tallet. Det fine med goro, er at det fort blir litt smultbakst revisited, fordi restesmult fra adventstidens smultbakst utmerket godt kan puttes i deigen for å gi sprøere kake