Det hender vi gjør valg som vi ikke helt forstår årsaken til
For eksempel, så har jeg i dag funnet ut at det er passende å anmelde Juleølkalenderen til Ylvis fra 2018. Konseptet var at et testpanel bestående av Ylvis&Ylvis, Calle Hellevang-Larsen og Ole Martin Alfsen (og dels nissen i kottet Magnus Devold) skulle komme seg gjennom 24 juleøl på én dag. Sannsynligheten for at det kunne bli artig fjernsyn av noe slikt, var sikkert til stede, og testpanelet hadde det i alle fall selv artig frem til luke 4.
Da er det kanskje vel dumdristig av meg å anmelde luke 9 i denne serien. Og jeg må først si at det er hyggelig med julegaver, julenisse, julenøtter, julepynt, juleøl og andre coronafrie julete ting, men for min del tok ikke episode 9 av Juleølkalenderen helt av, ja faktisk i langt mindre grad enn hvor mye ting hadde tatt av for juleøltestpanelet.
Det jeg irriterte meg mest over, var (og dette er en av mine kjepphester) hvor dårlig klippet denne episoden var. Klipping av et fjernsynsprogram er en viktig del av historiefortellingen. Dårlig klipping = dårlig historiefortelling. Det hadde vært et altfor billig poeng å si at historiefortellingen i serien allerede hadde druknet i juleøl. Så galt hadde det kanskje ikke gått riktig ennå, men at mange elementer som kunne ha vært gode ideer ble sterkt forringet av dårlig klipping, det er det ingen tvil om.
Blir julebloggeren underholdt?
- Det virker som om juleøltestpanelet er mest ute etter å underholde seg selv eller hverandre, enn å underholde seerne.
Blir julebloggeren sjarmert?
- I liten grad, men heldigvis har vi Magnus Devold!
Får julebloggeren lyst på gløgg og kneppkaker?
- Får i grunnen mest lyst på NYCO fruktsalt
Sitter julebloggeren igjen med en forventning om fred på jord?
- I liten grad, men heldigvis har vi Magnus Devold
I sum gir dette følgende utslag på julebloggerens julestemningsskala(og den ene stjernen er takket være stjernen i juleøltestpaletten, Magnus Devold):
