Juleromantisk komedie

Dere trodde kanskje at den juleromantiske komediesjangeren var avglemt på julebloggen i år. Men dette var ikke helt tilfellet. Når var det kanskje litt flaks, eller et gudommelig inngrep, en slags «Deus ex machina»-inngripen i julebloggens fjernsynsjulekalenderspalte, som bidro til at juleromcom blir representert i år også.

Årets juleromcom, er episode 21 av Den unge Fleksnes. Da serien gikk på TV-Norge i sin tid (for 10 år siden), fikk den grei mottakelse av de som mener de har så god greie på julefjernsynskalendere, at de anmelder slike kalendere med terningkast.

Filmfront trillet en 4-er, og sa:

Jeg synes ikke dette på noen måte var like legendarisk som den forgudede originale Fleksnesserien, men dette gir seg ikke ut for å være det heller. Serien føltes som grei underholdning og er passe kult til å være en julekalender. Det er jo litt morsomt til tider og pluss for at man med letthet kan se dette med hele familien. Dette er et veldig godt alternativ til Olsenbanden Junior, og for min del knuste Unge Fleksnes den yngre Olsenbanden. Jeg gir dette en firer og en anbefaling enten du liker Fleksnes eller ikke.

VG trillet også en 4-er på terningen, og sa:

Episodene er svært korte, bare 10 minutter lange, og slutter uten nevneverdige «cliffhangere» som drar oss med videre.

Riktignok jakter Fleksnes på den antatte drømmejenta, men den intrigen er bare én av unnskyldningene for å vise den selvsentrerte lystløgneren Marve i all sin unge prakt.

Heldigvis er det passe praktfullt.

NRK P3 – Filmpolitiet ser ut til å ha fjernet sin anmeldelse fra sin hjemmeside, subsidiært har de laget et gubbefilter, slik at bare unge kule hipsterbrukere skal komme inn på Fleksnesanmeldelsen, mens middelaldrende julebloggere som for tiden er støvete byråkrater, ikke tillates adgang til informasjonen.

Nok om det.

Episode 21 begynner med at Marve Fleksnes’ onkel Harald, skal reise hjem til København, etter at Harald en tid har passet på Marve, mens Moder’n har vært på terapeutisk behandling for «Støv på hjernen». Harald avslører for Marve romansen mellom to av lærerne på skolen Marve går på, mellom frøken (Rita) Larsen og gymlærer (Øyvind) Arnesen. Harald forklarer at de har vært forelsket i hverandre i lange tider, men at gymlærer Arnesen sliter med å få satt ord på følelsene sine, selv om frøken Larsen har gitt ham skrekkelig mange og svært åpenbare invitasjoner.

Tidlig i episoden oppstår det stor spenning, når en ung herremann stiger inn i gymnastikksalen i gymlærer Arnesens gymnastikktime og bekjenner for alle sammen at frøken Larsen står og kliner i skolegården (riktignok gir hun bare onkel Harald en farvelklem, men denne scenen skaper selvfølgelig tvil og anfektelse hos gymnastikklæreren, som hengir seg til gråt i garderoben i en påfølgende scene).

Under garderobegråten, blir gymnastikklæreren trøstet av Marve Fleksnes, som forteller Arnesen om hvordan alt henger sammen. Marve oppfordrer Arnesen til å gi uttrykk for sine følelser, gjerne ved hjelp av poetisk metaforikk i et dikt.

Dette resulterer i følgende dikt av Arnesen:

Det er jo snart jul,

Og du ser ut som en fugl.

(som en kråke eller noe)

Øynene dine er som grå stær.

Av en eller annen grunn opplever frøken Larsen at gymnastikklærer Arnesen, i tillegg til å avvise henne hele tiden, også er frekk mot henne. Hun forlater diktopplesningsseansen oppløst i tårer. Her må tydeligvis kraftigere lut til:

Marve lister seg inn på rektors kontor og tar i bruk talevarslingsanlegget. Ved å etterligne rektors stemme, får han frøken Larsen til å stoppe i skolegården og tvinger deretter en midlertidig ribbevegghengende gymnastikklærer til å gå ut i skolegården til frøken Larsen. Spenningen stiger ytterligere når rektor ankommer kontoret sitt og tar Marve på fersken i talevarslingsanleggsbruken, men rektor fatter raskt alvoret i situasjonen og tvinger Arnesen til å sette ord på sine følelser overfor frøken Larsen. Det ender altså lykkelig, Arnesen har på seg et grønt plagg, mens dessverre er det røde plagget fraværende hos frøken Larsen, så det kunne fort blitt et lite minus der, men heldigvis redder rektor det hele til slutt.

For som den aldeles framifrå rektoren, rektoren er, feires det hele med karsk og napoleonskake på rektors kontor etterpå.

Dette er så vakkert at Julebloggeren ikke har flere ord.

Blir julebloggeren underholdt?

Det holder i lange baner med Atle Antonsen som gymnastikklærer.

Blir julebloggeren sjarmert?

Det holder i lange baner med Finn Schau som rektor. Han er en flott rektor!

Får julebloggeren lyst på gløgg og kneppkaker?

Definitivt. Ingenting er som gløgg og kneppkaker når man lytter til rektor (både ekte rektor og rektorimitator), som anvender talevarslingsanlegg!

Sitter julebloggeren igjen med en forventning om fred på jord?

Dette er så grundig gjort rede for tidligere at leseren pr nå burde forstått at, selvfølgelig sitter man igjen med en forventing om fred på jord, nå som denne spennende juleromcomen endte lykkelig.

I sum gir dette følgende utslag på julebloggerens julestemningsskala: