Kjære JuleAlf #17
Det er alltid hyggelig når man får spørsmål fra de som skal forme framtidens samfunn.
Kjære JuleAlf!
Takk for en nydelig juleblogg, den eneste julebloggen en julebloggleser trenger å lese i adventstiden, spør du meg. Jeg ser både av dine hashtags på instagramkontoen til Rektor23, og her på bloggen, at du skriver litt om bruk av glasur for å pynte julebakst. Selve ordet glasur gjør meg litt nysgjerrig når det gjelder etymologien. Er glasur et oksymoron (glad-sur), hvis det skulle være slik at ordet er sammensatt av glad og sur, eller har ordet annet etymologisk opphav?
- hilsen anonym student som ikke vil oppgi alder, men er ung og skal være med på å forme framtidens samfunn.
Kjære anonym student som ikke vil oppgi alder, men som er ung og skal være med på å forme framtidens samfunn!
Tusen takk for et interessant og tankevekkende spørsmål!
Det er ikke sikkert alle vet hva et oksymoron er. La oss derfor først vende oss til Kunnskapsforlagets Store norske leksikon, for å få en definisjon:
Oksymoron er en kombinasjon av ord som logisk sett utelukker hverandre, slik at det oppstår en form for selvmotsigelse eller paradoks. Begrepet brukes blant annet innen retorikk og stilistikk.
UTTALE: oksymˈoron
ETYMOLOGI: gresk oxýs ‘skarp’ og moros ‘tåpelig’
Hvis vi videre vender oss til Tormod Eides utmerkete retoriske leksikon, med tittelen Retorisk leksikon (1999 utgaven er den jeg besitter), finner vi her en videre utdypelse av oksymoronbegrepet (også med eksempler):
Forbindelse av begreper (oftest gjennom et substantiv og et adjektiv) som logisk sett utelukker hverandre, slik at det oppstår en slående selvmotsigelse, et slags konsentrert paradoks (eks Talende taushet, offentlig hemmelighet). Jfr. det latinske uttrykket contradictio in adjecto, selvmotsigelse i tillegget.
To litterære eksempler på oksymoroner:
«Det var en skrekkinnjagende vennlighet i stemmen.» (fra
Aksel Sandemoses roman En sjømann går i land, 1931.)
«Det gjelder vårt evige, korte liv.» (fra Inger Hagerups
dikt «Vær utålmodig menneske», Den syvende natt, 1947.)
Basert på definisjonen av oksymoron, samt den retoriske bruken, kan vi slå fast, selv om glad og sur begge er adjektiver, at dette er begreper som logisk sett utelukker hverandre, og at ved bruken av disse begrepene oppstår det en form for selvmotsigelse. Med andre ord er gladsur et oksymoron.
Når det gjelder det etymologiske opphavet av ordet glasur, er nok dette et litt annet, selv om gladsur kunne vært dekkende, tatt i betraktning at glad kan representerer søtningsstoff og fett i glasuren, samtidig som det for eksempel i royal icing gjerne brukes sure tilsetningsstoffer som sitronssaft.
Vi vender oss igjen til Store norske leksikon:
Glasur er skinnende, glassaktig overtrekk. Ordet brukes om flere fenomener, for eksempel i forbindelse med keramisk produksjon (keramisk glasur [eller glasut type 1, red anm.) og baking (glasur av melis [eller glasur type 2, red.anm.]).
UTTALE: glasˈur
ETYMOLOGI: fra tysk, avledet av glass
Glasur type 2 – melisblanding
Glasur er en blanding av melis og væske som pensles eller smøres over bakverk. Den tilsettes ofte også en smakstilsetning.
Håper dette var oppklarende.
- Vennlig hilsen JuleAlf