Kjære JuleAlf #20
I dag besvares et ualminnelig viktig spørsmål (NB! husk at målestokken for et spørsmåls viktighet, er sett i lys av andre spørsmål på bloggen, slik at konteksten viktighet forstås i, er en indre koherent kontekst, innenfor julebloggens ramme i 2020, og det er derfor viktig at man ikke forveksler dette med en kontekstuell forståelse, som innebærer at man også trekker inn spørsmål som er stilt UTENFOR julebloggen. Begrepet viktig henspiller i denne sammenheng ikke på korresponderende forhold som forefinnes utenfor bloggen. Det er altså viktig å forstå at begrepet viktig i denne sammenhengen kun skal forstås i en indre koherenssammenheng, og ikke må tillegges en korrespondantisk forståelse med gjenkjennbare forhold fra omverdenen. NB! 2: Dette gjelder bare bruken av ordet viktig. Selvfølgelig har både spørsmål og svar stor betydning også utenfor rammene av bloggen, og kan bidra til økt forståelse av viktige forhold også utenfor selve bloggen. Bloggen skal jo hjelpe oss alle til å bli litt mer opplyst, slik at vi får en dypere forståelse av verden og virkeligheten, slik at vi alle kan bli bedre mennesker!)
Kjære JuleAlf!
I juleferien setter jeg mest pris på to ting. Sylte og å snylte. I år går snyltingen utover en Disney+-bruker (altså med bindestrek, ikke Disney plussminus bruker). Derfor lurer jeg på følgende: hvilken Star Wars-film gir mest julestemning og hvorfor?
Hilsen anonym teologistudent (21) med svakt moralsk kompass
Kjære anonym teologistudent (21) med svakt moralsk kompass!
Tusen takk for et viktig og svært godt spørsmål! Dette er kanskje et av de viktigste spørsmålene jeg har fått i hele år her på bloggen.
Det som på en side er litt trist, er at det finnes et svært enkelt svar på ditt spørsmål, men vi trenger nødvendigvis gjøre det så enkelt, ikke minst fordi ditt moralske kompass ser ut til å kreve at vi forsøker å sette det hele i en litt større sammenheng.
Vi må ikke glemme at George Lucas konstruerte Star Wars-universet med tanke på å lage noe som kunne minne om en slags amerikansk moderne mytologi. 4. mai har for de mest rettroende av denne mytologien allerede inntatt rollen som helligdag.
Julebloggeren har imidlertid tro på religionsdialog. I våre dager nyter filmer, serier og fortellinger med elementer av noe som er større enn oss selv som mennesker, stor popularitet. Dette har gått så langt at Disney-Pixar har laget den metafysiske animasjonsfilmen «Soul», som har premiere 1. juledag. Det er ting som kan tyde på at selv om vi er moderne mennesker i en verden der beslutninger og kunnskap er tuftet på rasjonalitet og vitenskap, har vi likevel et stort behov for å høre den mytiske grunnfortellingen. Fortellingen som gir håp! Spesielt gjelder dette i den mørkeste tiden. På denne bakgrunnen er det nettopp Star Wars IV – A New Hope, som er den filmen i Star Wars-universet som gir mest julestemning. Jeg skal forklare litt mer hvorfor, med et rent tyveri fra min utmerkte bloggerkolegga Jarle Mong, og hans bloggomtale av julefjernsynskalenderserien «Snøfall», som for øvrig ble omtalt på denne bloggen i går:
Star Wars [og andre fantasyfortellinger] er alle avskygninger fra den «egentlige» fortellingen. Fortellingen som står nedskrevet en plass langt inne i hjertet vårt. De er de moderne eventyr, de moderne myter. Alle eventyr, legender og sagn avdekker som regel dype sannheter om oss selv og verden vi er en del av. Julefortellingen utgjør et av høydepunktene i selve grunnfortellingen.
Skriver Jarle Mong på sin blogg https://jarlemong.wordpress.com/2016/12/19/snofallet-deilig-drypp-av-realisme/. Han peker videre på at et hovedtema både i den bibelske fortelling og Snøfall (her er det god gjenkjennelse med Star Wars-universet), er venting:
I jødeland venter man på Messias mens man i Snøfall venter på den nye lærlingen. Forventningene er store, noe skal forløses, brikkene skal falle på plass. Skriftene skal oppfylles enten det står i den store svarte boka til Julius eller i det gamle testamentet. I Bibelen blir Gud menneske og trer ned på Jorda. I Hagerupenes epos kryper Selma gjennom en hylle i et gammelt antikvariat og ender opp i Snøfall.
Kampen mellom det gode og det onde er selvfølgelig et bærende element i alle disse fortellingene, og at seieren ikke blir lettkjøpt. I Star Wars IV, manifesteres dette i at Luke Skywalker blir en inkarnasjon av det gode i Kraften, men han er i løpet av filmen ikke kjent med disse sidene av seg selv, og blir som en nyfødt å regne. I filmen blir ikke det onde overvunnet, men det dannes et håp om at det onde kan bli overvunnet gjennom Luke som inkarnasjonen av det gode i Kraften. Derfor mener jeg at Star Wars Episode IV – A New Hope, er den Star Wars-filmen som gir mest julestemning.
Vennlig hilsen JuleAlf
PS Hadde ikke dette vært en juleblogg, kunne jeg også fortalt hvorfor Star Wars Episode V – The Empire Strikes Back, er en påskefilm, Star Wars Episode IV – The Return Of The Jedi, er en pinsefilm osv.