I dag har jeg fått et spørsmål fra en anonym bibliotekar, som er et oppfølgingsspørsmål til gårsdagens Kjære JuleAlf-spørsmål.

Kjære JuleAlf

90-tallsAlf skrev mest om kvinner, finner sikkert et [dikt] om jomfru Maria hvis du leter

Hilsen anonym bibliotekar (47)

Kjære anonym bibliotekar (47)

Jeg leste i Aftenposten tidligere i år, at den som ikke har vært radikal i sin ungdom er hjerteløs, mens den som ikke er konservativ i moden alder er tankeløs.

Hvis vi snur litt på dette gamle munnhellet, så kan det fort bli slik at den som er kristenkonservativ i sin ungdom er tankeløs, mens den som er radikal i moden alder er hjerteløs.

Dette kan igjen innebære at den som er kristenkonservativ i sin ungdom er tankeløs, mens den som er verdikonservativ i moden alder ikke er hjerteløs.

Hvorfor innleder jeg et relativt langt svar med dette? Jo, fordi jeg har lett og lett i arkivet uten å finne Jomfru Maria-dikt fra min parodisk-lyriske periode mellom Hoppuka i 1988/1989 (Dieter Thoma sitt gylne øyeblikk) og VM i nordiske grener i Falun 1993 (Espens Bredesens comeback etter fiasko-OL i Albertville). Derimot har jeg funnet diverse tekster som er enda mer utdaterte enn Espen Eckbos fjernsynsjulekalenderkarakter Ernst Øyvind Tvedt. Disse kan av mange grunner ikke publiseres og har også medført at JuleAlfs ansiktsfarge har blitt like rød som en julenissedrakt ved gjensynet med noen av tekstene.

Det er imidlertid helt sikkert at denne parodisk-lyriske-perioden hadde en del, jeg vet ikke om det blir riktig å kalle det høydepunkter, men det er kanskje det nærmeste man likevel kommer, så altså, høydepunkter (på sett og vis).

Det skal heller ikke underslås at tekstkvaliteten på det anonym medforfatter presterte var noen hakk bedre enn det 90-tallsAlf presterte. Kanskje er det derfor anonym medforfatter til stadighet får lov til å fremføre egenskrevne tekster i sakrale rom (og sågar i rituell sammenheng), mens andre må satse på kvantitet og pushe 100 blogginnlegg på folk som slett ikke har fortjent å bli utsatt for slikt i en hektisk desembermåned, hvor julestresset overmanner de fleste, slik at blogginnlegg sjelden leses, for å få eksponert seg selv.

Jeg skal også innrømmet at jeg ikke helt husker hvem som var Lennon og hvem som var McCartney (kanskje en dårlig sammenligning i den parodisk-lyriske-perioden, men likevel den beste jeg får til), slik at jeg opplever mange av tekstene som felleseie.

Så kjære tilfeldige juleblogglesere og kjære anonyme bibliotekar (47), her kommer noen tekstsmakebiter der medforfatter (anonym og nå 47) sikkert står for det beste, mens undertegnede står for det som ikke er like bra. På forhånd ber jeg om unnskyldning.

Det første diktet kan i beste fall tillegges en vilje til å vise omsorg for sin neste. I våre dager kan diktet kanskje også tolkes politisk, og budskapet i diktet kan til en viss grad vekke gjenkjennelse med den klassiske juleaktige sangen Do They Know It’s Christmas. Jeg liker å tro at Bob Geldof og Midge Ure har vært inspirasjonen til dette diktet:

Sult

Kan føre til så mangt

Bilbruk

Voldsbruk

Munnbruk

Pengeforbruk

Og jordbruk

Det neste diktet er tydelig inspirert av den gamle greske myten om Sisyfos. En tung inspirasjon for dette diktet er Pink Floyds legendariske album Ummagumma fra 1969. Alle bandmedlemmene ble tildelt en halv LP-side hver, der de kunne gjøre det de ville, og keyboardist Richard Wright laget det jazzinspirerte verket Sysyphus. Det er verdt å merke seg at vi i dette verket har et lite juleinnslag med et utdrag av Glade jul (i løpet av den første halvdelen av 4de satsen, for de som ønsker å lytte til verket). Sisyfos-arbeid har gått inn i språket som et uttrykk om et tungt arbeid som kan synes evigvarende. I adventstiden kan man fort få den følelsen av å pakke inn presanger til mor og far og naboen og tanter og onkler og barn og barnebarn også videre også videre:

Taperullen

Ruller nedover

Fjellsiden

Men den kommer nok

Tilbake

Diktet avsluttes imidlertid med håp. En slags type håp som vi kan kjenne igjen fra den klassiske sangen «Alle fugler».

Det siste diktet jeg skal være frimodig nok til å publisere i dette kjære JuleAlf-svaret, er det dikt som også er svært relevant for årstiden:

Kulden kommer

Når bladene faller

Kulden kommer

Når været blir grått

Kulden kommer

Det er sikkert

Det er ikke lenger sommer

Igjen beklager!

Ingen Jomfru Maria-dikt, ingen kvinnedikt, men det kom snikende en aldri så liten skamfølelse. Derfor ber jeg også alle som følge seg forulempet i perioden Hoppuka 1988/1989- VM i nordiske grener i Falun 1993, av diktene som nå slett ikke kan publiseres, om uforbeholden unnskyldning!

Pinlig berørt hilsen JuleAlf