2. søndag i advent kalles gjerne forventningens adventssøndag.
Dette kan vi lese hos prekenhjelp.net. Her skrives det videre at 2. søndag i advent, det er adventstidens domssøndag, med en tematikk som ligger nær opp til Siste søndag i kirkeåret (Domssøndagen). Det er viktig å her se forskjellene, vi er i en glad forventningstid og en forberedelsestid. Vi skal ikke ha en ny Domssøndag. Fokus ligger ikke på selve dommen, men på hvordan vi kan gå den forventningsfullt i møte, hvordan vi kan være forberedt på dommens dag.
Dette konfliktsstoffet som skisseres over, møter vi dagens julemusikalske film: Angels Sing fra 2013. Greia i denne filmen, er at en mystisk fremmed med det forventningsfulle navnet NICK (gestaltet av selveste Willie Nelson, dog ikke julenisseaktig, slik man kanskje skulle tro av navnet, men mer engleaktig), forsøker å hjelpe en mann (gestaltet av Harry Connick jr.) gjennom adventstiden med å overvinne sin tragiske fortid og finne julestemningen han mistet for mange år siden.
Dette er en film med et stjernespekket ensemble (hvorvidt det er et skuespillerensemble er åpent for diskusjon). Vi nevner i fleng:
- Willie Nelson (13 Grammy’s, 12 CMA awards, Gershwin-prisen, Country Music Hall of Fame)
- Kris Kristoffersen (4 Grammy’s, 2 CMA, Oscarnominert, Country Music Hall of Fame)
- Harry Connick jr (3 Grammy’s, 2 Emmy’s)
- Connie Britton (Emmy-nominert et par ganger, og kjent som en av hovedpersonene i Country-music-fjernssynsserien Nashville)
- Fionnula Flanagan (IFTA Lifetime Achievement)
- Lyle Lovett (Texas Cowboy Hall of Fame)
- Dana Wheeler-Nicholson (barnebarn til DC Comics grunnlegger Douglas Wheeler-Nicholson)
Hva sier anmelderne?
Vi begynner med New York Times, som skriver at:
«Angels Sing» is a music video disguised as a holiday movie, populated by musicians disguised as actors.
Detter lover jo godt for en god julemusikal, men når Los Angeles Times skriver:
Director Tim McCanlies couldn’t very well set a Christmas movie in Austin, Texas, without incorporating live music, so sing-alongs play an important part in padding the script’s scant 86-minute running time. Unfortunately, the juxtaposition of such country-music icons with the story’s cringe-worthy treacle has one siding with Michael’s bah-humbug attitude.
Da blir man litt mer skeptisk. Har Tim McCanlies virkelig klart å lage en slags versjon av A Christmas Carol, basert på romanen «When Angels Sing» av Turk Pipkin fra 1999?
Village Voice bidrar til å moderere bildet noe:
There’s a lot of onscreen music-making, some of it amazing, the rest Santa-related.
Dette er en film med veldig lang rulletekst. Rulleteksten ramser også opp ca 35 musikalske innslag i filmen. Nå er det kanskje på tide å presentere ett av de mange musikknumrene i filmen, riktignok fra en annen setting (så vidt jeg klarer å erindre, får vi et klipp av denne i selve filmen, før en større del av nummeret spiller seg ut mot slutten av rulleteksten):
Etter all informasjon du har fått om filmen så lang, blir du som leser kanskje sjokkert over at filmen på Rotten Tomatoes bare scorer 29 % på den gjennomsnittlige filmanmeldelsen.
Som leser lurer du sikkert også på hva som skjer i filmen. Vi vender oss til vår gode venn i julebloggernøden, Wikipedia, og får følgende informasjon (via Google Translate, som alltid):
Historieprofessor Michael (Harry Connick Jr.) elsket som barn julen, men som voksen er han mindre enn begeistret for den. Familien hans prøver å få ham, kona og tiåringen til også å holde jul med dem på Thanksgiving, men han nekter.
Opprørt går sønnen David utenfor. Der forteller Michael ham historien om hvordan han fikk knust ferieånden. Han og broren David snek seg ut for å gå på skøyter ved innsjøen i nærheten av bestefarens. De ble utsatt for en tragisk ulykke da de begynte å løpe. Broren hans skjønte at isen begynte å sprekke nær midten, og han kastet Michael til kanten og falt gjennom seg selv.
Rett etter at Michael og kona ble fortalt at huset de leier er solgt, har han en ulykke på terrengsykling, forårsaket av et reinsdyr, og blir tvunget til å sykle hjem. Når han ser et hus til salgs, stopper han og eieren Nick (Willie Nelson) inviterer ham til å komme og se det. Impulsivt tilbyr han Michael huset, selv om han bare betaler halvparten av det det er verdt, under to betingelser. Han må akseptere umiddelbart og vedlikeholde det i tråd med nabolaget.
Som voksen kan Michael fortsatt ikke finne julegleden, da han klandret seg selv for storebrorens død. Så det at de blir oversvømmet med julesanger og feriedekorasjoner ved ankomst, og i dager og dager gjør ham irritert. Han lager dem på loftet, siden han nekter å sette dem opp. Så får Michaels far en bilulykke mens han henter David hjem. barnet får hjernerystelse, bestefaren klarer det ikke.
Michaels sønn David, som står overfor tragedien med bestefarens død og klandrer seg selv, motiverer Michael til å finne feriestemningen igjen. Han får et dytt i riktig retning når han finner Nick igjen. Han forteller ham at glade minner er de viktigste. Michael søker hjelp fra naboen Griffin (Lyle Lovett) for å hjelpe ham med å dekorere huset. Til slutt forlater David rommet sitt, ser lysene og hjelper faren med å slå dem på. Vi ser Michaels gamle hjemmevideoer og ser ansiktet til Nick på nissen han besøker, den samme som hjelper ham med å finne julegleden igjen.
Hvordan kan dette gå omtalemessig?
|
Nakkehårfaktor: |
6 – Willie Nelson’s versjon av Silent Night |
|
Julestemningsfaktor |
3 – Nedkjøring av oppblåsbar julenisse var en god bidragsyter her |
|
Julebudskapsfaktor |
6 – Harry Connick jr. famler i et stort indre mørket, og lyser problemet med reinsdyr og masse lys |
|
Bjelleklangfaktor |
3 – Det er en del bjelleklang, |
|
Glitter og glam |
6 – Bare vent til finalen |
|
Sovner fruen (evt gjestene) |
6 – Nei, hverken fruen eller noen av gjestene sovnet |
Skjemaet viser at filmen er ikke så ille som anmelderne vil ha det til. 24 poeng totalt, noe som gir terningkast: