Askepotthistorien er en klassisk julehistorie – eller, kanskje den egentlig er mer en nyttårsfortelling?
Før vi går i gang med dagens film, må der påpekes at julebloggeren har fått en henvendelse vedrørende mandel bruk. Spørsmålet gjaldt om ikke julebloggeren kunne bruke falske mandler på de brune pinnene, når allergier og denslags diskvalifiserte konsumentene fra å kunne spise bakverket med ekte mandler. Julebloggeren holder fast ved sin beslutning om at perlesukker er tilstrekkelig. Man vet aldri hvordan personer som ikke kan spise ekte mandler vil reagere på falske mandler. Jeg vil tro dette vil besvare henvendelsen fra – Hypokonder (57).
I en annen reaksjon på julebakingen, der det er henvist til Folkebakstinstituttets (FBI) regelverk for julekakekohorter, som vi var innom i går, lurer -Hipster (23) på hvor mye cannabis man må bruker pr kg mel når man baker Spacecookies. I og med at dette er en familieblogg uten aldersgrense, går vi ikke nærmere inn på (men THC-innholdet kan variere veldig i de cannabis-produktene, Hipster (23) kan klare å få tak i. Her vil jeg ikke anbefale testing og eksperimentering, men heller sette helse først og la være), men i og med at brune pinner ikke var tilstrekkelig for å komme greit gjennom filmen, så hadde kanskje spacecookies på sett og vis vært bedre.
Filmen i dag er: A Cinederella Story: Christmas Wish
Filmens handling, kort fortalt, er:
Katherine «Kat» Decker (Laura Marano) er en ung tenåringsjente som drømmer om å bli en stor singer-songwriter. Dessverre etter at faren hennes, Jason, døde, blir hun overlatt til sin onde, snobbete stemor, Deirdra (Johannah Newmarch), og hennes to like grusomme og snobbete stesøstre, Joy (Lillian Doucet-Roche) og Grace (Chanelle Peloso) . De jobber Kat til beinet som en tjener, har full kontroll over arven hennes og tar en stor prosentandel av lønnen hennes fra jobb. Kats mål er å tjene nok penger til å flytte hjemmefra og forfølge drømmene sine.
Kat jobber på «Santa Land», en juleunderholdningspark, som sanger sammen med bestevenninnen sin, Isla (Isabella Gomez), under øyet av deres strenge sjef, Mr. Mujiza (Garfield Wilson). Der møter de en ny ansatt som den nye nissen, som, ukjent for dem, egentlig er Dominic «Nick» Wintergarden (Gregg Sulkin), sønn av milliardæren, Terrence Wintergarden (Barclay Hope), og etter at Nick ser Kat opptre, blir han slått av henne.
Deirdra ønsker å gå til et veldedighetsarrangement Terrence er vertskap for, men hun har ingen måte å komme inn på. Så gjennom Graces mumling foreslår hun å dra nytte av Terrences personlige forbindelse til Kats avdøde far. De legger ut en plan for å delta i veldedighetsarrangementet da Deirdra er enken etter avdøde Jason Decker og hennes to døtre. Et brev fra Terrence ber imidlertid om tilstedeværelsen av Deirdra og Katherine Decker, så Joy vil etterligne Kat for å få svindelen til å fungere i deres favør, mens hun lar den ekte Kat stå i mørket uten noe.
Når julaften nærmer seg, blir Nick og Kat tiltrukket av hverandre. Nick gir deretter Kat en invitasjon til veldedighetsarrangementet Wintergarden, til Kats overraskelse og forvirring, og hun godtar invitasjonen. Dagen etter avslører Nick sin sanne identitet til Kat, og prøver å oppmuntre henne til å gjøre det samme, men hun gjør det ikke. Kat, mens hun motvillig til å gå til arrangementet med Dominic, uttrykker sitt ønske om å ikke gå; Isla overtaler henne imidlertid til å gjøre det og gir henne en grønn kjole de så i en dyr boutique-butikk som Isla hadde håndsydd selv.
Neste morgen stjeler imidlertid stefamilien hennes kjolen hennes og Deirdra brenner invitasjonen hennes for å hindre henne i å gå. Kat ringer Isla om hva stefamilien hennes gjorde, og får beskjed om at Dominic har invitert henne til å komme hjem til ham og høre henne synge med vennen sin. Når hun kommer over, får Kat en uvennlig takknemlighet fra Nicks venner, spesielt kjæresten hans, Skyler, som til slutt får henne til å forlate.
På dagen for veldedighetsarrangementet fanger Kat stefamilien sin i besittelse av sin avdøde fars snøkule. Under krangelen for å få den tilbake, knekker snøkulen og stefamilien forlater henne knust. Mens hun hulker, snubler Kats hund, Bruno, over invitasjonsbrevet fra Terrence. Når hun innser intensjonen deres om å bruke identiteten hennes, blir hun mer fast bestemt på å stoppe dem. For å hjelpe Kat med å komme inn i arrangementet og stoppe stefamilien, bruker Isla sin posisjon som dressmaker for arrangementets hovedshow for å hjelpe henne med å bli en av alveutøverne. Men før Kat kan komme til Terrence, blir hun tvunget til å gå på scenen og opptre, noe hun gjør dårlig. Midt i forestillingen ser både Deirdra og Nick Kat og prøver begge å komme til henne. Skyler prøver å komme sammen med Nick, men Nick slår opp med henne på grunn av Kat.
Kat slår utilsiktet ut en av utøverne i showet, og blir tvunget til å være snødronningen for neste del. Kat er motvillig til å begynne med, men Isla overbeviser henne om å synge. Nick og Kat finner endelig hverandre med Nick som ber om unnskyldning for å ha skadet henne og Kat for å ha ødelagt showet. Før han drar, råder Nick Kat til å følge drømmene sine for faren. Selv om Kat er nervøs i begynnelsen, gir hun en fantastisk fremføring til publikum med en ny sang hun skrev.
Etter showet introduserer Nick Kat for Terrence. Etter å ha hørt Kats problemer med stefamilien og hennes økonomiske usikkerhet, tilbyr Terrence å hjelpe henne med problemene som et siste ønske til sin avdøde venn, så beordrer han Deirdra, Joy og Grace å dra. Nick og Kat aksepterer endelig hverandre, og de danser lykkelig sammen.
Dette er en forglemmelig film.
Som Laura A. skriver i sin omtale av filmen på IMDB:
A good film if you’re deaf. The autotune is awful in the first music show that introduces Laura Morano’s character as a «good singer» and in the solo she does at the gala. She doesn’t need that much of autotune and even if she does, make it sound at least bearable.
Eller for å sitere Brian B:
The movie was so over the top it was painful at times to watch, but during this lockdown it seemed like a appropriate torture.
Her aner kanskje leseren hvilken vei det går med omtale skjemaet:
Nakkehårfaktor |
1 – At det er anmeldere som kaller filmen: Auto-tune, The Musical, sier vel sitt. |
Julestemningsfaktor |
1 – Det nærmeste man kommer julestemning, er vel at hovedpersonen (med skrekkelig forutsigbarhet), blir utsatt for et kjolejulemirakel. |
Julebudskapsfaktor |
1 – Svært materialistisk budskap. Ikke akkurat Money, Money, Money, men kanskje mer i retning av Toys, Toys, Toys. |
Bjelleklangfaktor |
1 – Det næreste man kommer er en uinspirert caroling-framføring av Jingle Bells. |
Glitter og glam |
1 – Det nærmeste man kommer Glitter og glam, er at sjefen på Santa Land går med snømanndress. |
Sovner fruen |
5 – Fruen sovnet ikke, men det var bare så vidt. |
Dette gir (uforrtjent nok) hele 10 poeng. Noe som i snitt gir terningkast 1,67. I et svært kort (nesten som et nær-hipster) øyeblikk, glemmer jeg avrundingsreglene innenfor matematikken og avrunder til nærmeste hele tall nedover. Terningkast: