Julemusikal

Det var/er ikke bare Dickens som hadde/har store forvetninger

Etter de siste dagers emosjonelle berg og dalbaner, er det på tide å anmelde en mer «straight forward» julemusikal. Takk og pris for at det finnes filmer som The Muppet Christmas Carol. En av disse trygge og koselige familiefilmene som alle (95 %) liker, og som 53.000 av IMDBs lesere i snitt har gitt filmen terningkast 4,62.

Som alltid mønstrer muppetene en fantastisk rolleliste:

  • Kermit
  • Miss Piggy
  • The Great Gonzo (som Charles Dickens)
  • Fozzie Bear
  • Sam the American Eagle
  • Animal (kanskje den sterkeste skuespilleren i denne filmen. Er ekstremt god til å spille på sin voldsomme innestengte energi).
  • Svenskekokken
  • Statler & Waldorf
  • og mange, mange flere
  • ja, og så Michael Caine, da, som selveste Ebenezer Scrooge

JuleDickens gir meg alltid «Great Expectations», og det er ikke bare fordi julebloggeren kom til verden på dagen 159 år etter at Charles Dickens ble født. For eksempel blir forventningene skyhøye når The Guardian skriver:

Forget It’s a Wonderful Life. Forget Miracle on 34th Street. Forget (please God, forget) The Holiday. There is only one definitive Christmas movie, and that is The Muppet Christmas Carol. Not only is it the best Christmas film, but it is the best screen adaptation of the Charles Dickens novella

Du kan lese hele omtalen her.

Og se et lite klipp her:

LMed store forventninger satte jeg med klar med omtaleskjemaet for å registrere inn det ene høydepunktet etter det andre. Sannsynligvis hadde jeg altfor store forventninger. Det kom aldri noen høydepunkter utover Animals fantastiske skuespilleri (Michael Caine var Michael Caine, det teller ikke. Han er Michael Caine når han er miss USA stylist i Miss Congeniality. Han er Michael Caine når han spiller Alfred i Batman. Han er Michael Caine når han spiller Finn McMissile i Biler 2). Det som skulle være tidenes julefilm ble tidenes gjespefilm. Filmen som skule blåse Frank Capras fantastiske julefilmklassiker It’s a Wonderful Life av banen, blåste seg selv av banen.

Hvorfor opplevde julebloggeren en film som selveste Peter Bradshaw har gitt 5 av 5 stjerner, slik?

Jo: Hvor er nakkehårfaktor? Hvor er glitter og glam? Hvor er dombjeller? Dette ødelegger julestemningen og bidrar til at fruen sovnet. Men, det skal den ha, denne filmen. Julebudskapet er på plass.

Tross knuste forventninger, putter vi resultatet inn i omtaleskjemaet:

Nakkehårfaktor:

1 – Nei

Julestemningsfaktor

1 – Nei

Julebudskapsfaktor

6 – Selvfølgelig. Takk Dickens!

Bjelleklangfaktor

1 – Hvis det var i filmen, ble den overdøvet av gjesp

Glitter og glam

1 – Selvfølgelig er det lite av det, folk er jo enten gjerrige eller fattige

Sovner fruen (evt gjestene)

2 – Ja. Fruen duppet mange ganger, før hun begynte med snorksoving (beklager outing på internett) etter 59 minutter.

Dette gir en totaltscore på 12 og altså terningkast:

                ⚁