Heldigvis ble julebloggeren utsatt for en positiv overraskelse
Etter å ha vasset i makkverk og forglemmelige filmer de siste dagene, ble dagens julemusikal en opptur.
Tydeligvis er Forest Whitaker en stor musikalstjerne. Ikke bare har vi sett ham på kino i Aretha Franklin-musikalen Respect, men vi har også sett ham i julemusikalen: Black Nativity. Og nå, altså i Jingle Jangle: A Christmas Journey. Jeg må si at jeg ble svært positivt overrasket over denne filmen, kanskje spesielt sett i lys av de siste dagers filmer, samt at dette er en Netflix-greie.
Denne gangen får dere ikke det korte handlingssammendraget på vanlig måte. Derimot får dere en enda mer forkortet storyline-versjon:
I den strålende, livlige byen Cobbleton, sprudler den legendariske leketøysmakeren Jeronicus Jangle (Forest Whitaker) fantasifulle oppfinnelser av lune og undring. Men når hans betrodde lærling (Keegan-Michael Key) stjeler hans mest verdsatte skapelse, er det opp til hans like smarte og oppfinnsomme barnebarn (Madalen Mills) – og en lenge glemt oppfinnelse – å lege gamle sår og vekke magien i kroppen igjen.
For dere som nettopp har lest gjennom det over, og undrer dere hva det betyr og vekke magien i kroppen igjen, så husk at dette er en familiefilm!
Som Lisa Trifone skriver:
A film like Jingle Jangle: A Christmas Journey makes a strong case for being added to your festive rotation.
Dog heller Dominic Griffin litt malurt i begeret:
Impossible to overstate how much more enjoyable this movie would be if it wasn’t conceived of as a musical. Some fine songcraft to be sure, but it doesn’t enhance the narrative. Instead, it holds the film back.
Og for å gjøre det vanskeligere, sier Roger Moore:
This shiny, empty-headed musical bauble doesn’t cut the mustard, pleasantly-forgettable songs notwithstanding.
Terningkastene varierer i disse anmeldelsene mellom 2 og 5. Hvem er julebloggeren mest enig med?
Nakkehårfaktor |
4 – Filmen har sine øyeblikk, også musikalsk. Stort spenn, men vi har jo Ricky Martin og søte barn. |
Julestemningsfaktor |
5 – Vi sier som Angie Han: In its glorious extravagance, and its cheerful disinterest in apologizing for same, Jingle Jangle: A Christmas Journey captures a certain essence of the Christmas spirit. |
Julebudskapsfaktor |
5 – Vi sier igjen som Angi Han (se over). |
Bjelleklangfaktor |
1 – Dette var kanskje det mest skuffende med filmen.. |
Glitter og glam |
3 – Suksessfull leketøysoppfinner genererer glitter og glam innledningsvis, noe som dels ivaretas av hans tidligere assistent (sistnevnte er på sett og vis under en slags trolldomsinnflytelse av slangen i paradiset, Ricky Martin), før man tross alt finner bedre og sunnere juleverdier mot filmens slutt. |
Sovner fruen |
6 – Fruen sovnet ikke, siden denne filmen faktisk viste seg å være mer original en et betydelig antall av de øvrige julemusikalene som vi har sett (noen har delvis sett noen av dem) så langt. |
Til sammen blir dette faktisk 24 poeng, og terningkast: