Julemusikal

Heldigvis ble julebloggeren utsatt for en positiv overraskelse

Etter å ha vasset i makkverk og forglemmelige filmer de siste dagene, ble dagens julemusikal en opptur.

Tydeligvis er Forest Whitaker en stor musikalstjerne. Ikke bare har vi sett ham på kino i Aretha Franklin-musikalen Respect, men vi har også sett ham i julemusikalen: Black Nativity. Og nå, altså i Jingle Jangle: A Christmas Journey. Jeg må si at jeg ble svært positivt overrasket over denne filmen, kanskje spesielt sett i lys av de siste dagers filmer, samt at dette er en Netflix-greie.

Denne gangen får dere ikke det korte handlingssammendraget på vanlig måte. Derimot får dere en enda mer forkortet storyline-versjon:

I den strålende, livlige byen Cobbleton, sprudler den legendariske leketøysmakeren Jeronicus Jangle (Forest Whitaker) fantasifulle oppfinnelser av lune og undring. Men når hans betrodde lærling (Keegan-Michael Key) stjeler hans mest verdsatte skapelse, er det opp til hans like smarte og oppfinnsomme barnebarn (Madalen Mills) – og en lenge glemt oppfinnelse – å lege gamle sår og vekke magien i kroppen igjen.

For dere som nettopp har lest gjennom det over, og undrer dere hva det betyr og vekke magien i kroppen igjen, så husk at dette er en familiefilm!

Som Lisa Trifone skriver:

A film like Jingle Jangle: A Christmas Journey makes a strong case for being added to your festive rotation.

Dog heller Dominic Griffin litt malurt i begeret:

Impossible to overstate how much more enjoyable this movie would be if it wasn’t conceived of as a musical. Some fine songcraft to be sure, but it doesn’t enhance the narrative. Instead, it holds the film back.

Og for å gjøre det vanskeligere, sier Roger Moore:

This shiny, empty-headed musical bauble doesn’t cut the mustard, pleasantly-forgettable songs notwithstanding.

Terningkastene varierer i disse anmeldelsene mellom 2 og 5. Hvem er julebloggeren mest enig med?

Nakkehårfaktor

4 – Filmen har sine øyeblikk, også musikalsk. Stort spenn, men vi har jo Ricky Martin og søte barn.

Julestemningsfaktor

5 – Vi sier som Angie Han: In its glorious extravagance, and its cheerful disinterest in apologizing for same, Jingle Jangle: A Christmas Journey captures a certain essence of the Christmas spirit.

Julebudskapsfaktor

5 – Vi sier igjen som Angi Han (se over).

Bjelleklangfaktor

1 – Dette var kanskje det mest skuffende med filmen..

Glitter og glam

3 – Suksessfull leketøysoppfinner genererer glitter og glam innledningsvis, noe som dels ivaretas av hans tidligere assistent (sistnevnte er på sett og vis under en slags trolldomsinnflytelse av slangen i paradiset, Ricky Martin), før man tross alt finner bedre og sunnere juleverdier mot filmens slutt.

Sovner fruen

6 – Fruen sovnet ikke, siden denne filmen faktisk viste seg å være mer original en et betydelig antall av de øvrige julemusikalene som vi har sett (noen har delvis sett noen av dem) så langt.

Til sammen blir dette faktisk 24 poeng, og terningkast:

         ⚃