Hvilken julemusikal er årsaken til kategoriene i årets anmeldelsesskjema?
Før du leser videre, må det advares om at filmen som her omtales, inneholder svært upassende elementer, og disse elementene hadde helt sikkert vært fjerne fra filmen, dersom filmen hadde vært laget i dag.
For meg er det en ultimat julemusikal. Eller… Det er kanskje ikke utelukkende en julemusikal. Det er vel faktisk i større grad en høytidsmusikal.
Vi snakker selvfølgelig om den legendariske Holiday Inn fra 1942. Filmen der White Christmas ble framført for aller første gang. Selv om filmen allerede for 40-år siden ble sterkt uglesett for blackfacenummeret Abraham (vi skal ikke gå inn på historisk diskurs diskusjonen en gang til, den har vi tatt i en tidligere omtale), som julebloggeren selvfølgelig også tar sterk avstand fra, er filmen for øvrig et skoleeksempel på hvordan en høytidsmusikal skal være.
Holiday Inn har alle elementene. Takk til Bing Crosby, Fred Astaire, Marjorie Reynolds og Virginia Dale for dette! Det er bare å slenge seg på kritikeren som uttalte at:
Holiday Inn is a Christmas treasure that shows a simpler time in history in a warm and endearing light.
Kort fortalt handler filmen om:
Den kjente showbiz-trioen bryter opp, da crooneren Jim Hardy (Bing Crosby) planlegger å ta med seg forloveden Lila Dixon (Virginia Dale) ut til Connecticut for å bo på en gård og nyte det late livet. Problemet er at den snille danseren Ted Hanover (Fred Astaire) har stjålet Lila fra Jim og stikker av med henne for å fortsette showbiz-karrierene deres. Oppdrett viser seg ikke så lett som Jim hadde håpet, og etter et år ender han opp med et nervøst sammenbrudd. I sanitariet kommer Jim på ideen om å gjøre om den gamle låven sin til en nattklubb som kun er åpen på helligdager. Jim besøker Ted og Lila i New York og ber sin gamle agent Danny sende ham noen talentfulle handlinger for klubben hans. Danny møter en ung kvinne i en blomsterbutikk som er opptatt av en karriere som danser og sanger. Hennes navn er Linda Mason (Marjorie Reynolds), og han gir henne billetter til et show og ber henne gå på audition på Holiday Inn. På showet møter hun Jim og begge later til å være viktigere enn de egentlig er. Når hun ankommer Connecticut blir de overrasket over å bli fanget i løgnene deres. Linda går på audition og Jim går med på å la henne spille hovedrollen i showene hans som begynner med den kommende nyttårsaften-forestillingen.
I mellomtiden forlater Lila Ted for en Texas-millionær. Dette begynner Ted å drikke, og sender ham til kompisen sin som vet hva det er å få kvinnen du elsker stjålet fra deg. Når han kommer til vertshuset er han ekstremt full og ender opp med å danse med Linda. De danser en utrolig improvisert komisk danserutine som fortsatt er en klassiker. Agent Danny kommer i tide for å se ryggen til Linda mens hun går opp trappene. Om morgenen når Ted våkner, kan han ikke huske noe annet om henne enn måten hun danset på, og han vet at han vil at hun skal være partneren hans. Han og Danny bestemmer seg for å komme tilbake til klubben på Lincolns bursdag for å speide etter «ryggen til en kvinne de ikke kjenner».
I mellomtiden har Jim forelsket seg i Linda, som virkelig kan synge og danse, og han tilbyr henne et liv på vertshuset, og på en måte frier til henne. Hun går med på å bo hos ham på vertshuset og er spent på å være på en måte forlovet. Ted har selvfølgelig også forelsket seg i sin mystiske dansepartner som han gjenoppdager på Valentinsdagen. Han bestemmer seg for å bli på vertshuset og danse med Linda der. I en forseggjort plan for å få Linda vekk fra vertshuset og Jim, arrangerer Ted at menn fra Hollywood kan se forestillingen den 4. juli. Jim får vite om dette plottet og bestemmer seg for å sabotere rutinene deres ved å hindre Linda i å komme den dagen og invitere Lila, hvis millionær ikke var den hun håpet han skulle være, til å komme i hennes sted. I sine forsøk på å komme seg til vertshuset møter Linda opp Lila og får vite om Jims plot. Når hun endelig ankommer, er hun rasende på Jim og samtykker i sitt sinne til å reise med Ted til Hollywood.
Jim stenger vertshuset og moper rundt. Husholdersken hans gir ham visdom som sender ham til Hollywood for å få kvinnen tilbake. Han ankommer dagen før Linda og Teds bryllup, og sniker seg inn på settet. Linda fanger gradvis opp tegn på at han er der, og når han endelig avslører seg selv, løper hun glad for å møte ham.
Filmen kulminerer med en omskrivning av åpningsnummeret der vi får vite at Jim og Linda skal bo sammen på vertshuset for å synge og Ted vil gjenoppta dansekarrieren med Lila.
I vår omtale har vi altså valgt å se bort fra «Abraham»-innslaget. Det kan også nevnes at denne delen klippes vekk fra filmen i forbindelse med mange visninger på fjernsynet i disse dager. Det er 100 % forståelig. Rent bortsett fra dette, er det Holiday Inn alle de andre musikalene skal måle seg mot. Her er årsaken til kategoriene i omtaleskjemaet. Det skulle være unødvendig å finne fram omtaleskjemaet i det hele tatt, men vi gjør det for ordens skyld:
Nakkehårfaktor |
6 – Sier seg selv |
Julestemningsfaktor |
6 – Sier seg selv |
Julebudskapsfaktor |
6 – Sier seg selv |
Bjelleklangfaktor |
6 – Her er en film hvor man vet å balansere dette helt perfekt |
Glitter og glam |
6 – Bing Crosby og Fred Astaire – hva mer er å si? |
Sovner fruen |
6 – Nei. Hun koste seg! |
Terningkast: