Av traileren forstår sikkert også leserne hvorfor det eneste denne filmen ble Oscarnominert for, var lyden (også Josh Groban sin sang, da, rett skal være rett, men musikalske greier henger jo sammen med lyd).

Hvis det ikke er noen som vet hva filmen handler om, så tar vi et vanlig raskt resyme på (faktisk) norsk-Wikipediansk uten oversettelse:

En ung gutt fra Grand Rapids, Michigan, sover i senga på julekvelden. Han har sluttet å tro på at julenissen finnes, fordi han bare så etterlignende skapninger og klær. Men ved midnatt kommer det et stort og magisk tog som stopper rett utenfor huset hans, midt i gata. Toget heter «Polarekspressen», og er på vei til Nordpolen for å besøke nissen der. Toget tar også med seg barn som mister troen på nissen, slike som han, til Nordpolen. Gutten blir med toget, og reiser gjennom hele landet. Men imens skjer det rare ting ombord. Gutten møter et spøkelse som bor på toppen av toget, og senere hjelper til med å styre toget. Det ender med gutten møter nissen, og får en julegave: en bjelle. Dessverre mister han bjellen på tilbakeveien, men får den tilbake i en av nissens gaver hjemme hos ham selv.

Hva sier anmelderne? Eksempelvis sier Roger Ebert:

«The Polar Express» has the quality of a lot of lasting children’s entertainment: It’s a little creepy.

But the technology was not quite up to the challenge of Mr. Zemeckis’s vision.

Som Kathi Maio, legger til, og vi kan også ta med oss hva Associated Press, skriver:

People in Hollywood should never work with children or animals, W.C. Fields once said. Maybe that should be expanded to hyper-realistic computer-generated children and reindeer, too.

Og så må jeg bryte sammen og tilstå at jeg er litt svak for AV Club, sin omtale:

As a spectacle, The Polar Express looks remarkable. As a film, however, it’s the equivalent of an elaborately wrapped Christmas present containing a nice new pair of socks.

Før omtaleskjemaet kan tas i bruk, trenger julebloggeren hjelp fra oven. Kanskje Josh Groban kan hjelpe oss?