Kunne Peter Jöback spilt i en Fast and Furious-film?
Det har vært skrevet mye om Countrymusikk-stjerner og deres englefunksjoner i julemusikalske filmer på bloggen i det siste. Hvordan går det hvis vi plasserer en svært anerkjent pop-/musikalartist fra söta bror i sentrum (bloggen har tross alt lesere som mener at alt er bedre i Sverige. I respekt for slike lesere, må man skrive om noe svensk), og ikke bare det, i likhet med Mariah Carey har også Peter Jöback fått laget julefilm med utgangspunkt i en av sine egne julesanger. Peter Jöback har faktisk gått et skritt videre og har i stor grad laget julemusikal med utgangspunkt i en gammel juleplate (med samme tittel) han ga ut for en 20 års tid siden. Riktignok ble julemusikalens tittellåt utgitt som singel i julemusikkmarkedet for 10 år siden, slik at vi her kan se tendenser til en svært langsiktig merkevarebygging.
Det føles litt uggent å skulle skrive en omtale av denne musikalen. Julebloggleserne vil fort oppleve julebloggeren som en kynisk sosiopat som ikke tar vare på de som trenger ekstra omsorg og oppfølging, og at viktige temaer blir latterliggjort. Det er slett ikke hensikten.
Filmen Jag kommer hem igen till jul, reiser flere viktige temaer. En kort innføring av filmens plot, finner vi på filmfront.no, som skrev om denne filmen for ett års tid siden:
Vi følger den verdenskjente sangeren Simon, som kommer hjem til hjembygden sin i Sverige for å feire jul. Broren hans, Anders, er i full gang med å gjøre klart til den årlige julekonserten som han har overtalt Simon til å være med på. De to brødrene har litt å stri med hver. Anders liker ikke å alltid komme i skyggen til Simon hele veien, imens Simon har noen gamle hemmeligheter, som kommer til overflaten i gufs fra fortiden, når han kommer hjem til jul…
Det karakteren Simon har å stri med er alvorlig nok, men jeg må nok innrømme at svenskene ikke har løst denne tematiseringen på langt nær like godt som danske Thomas Vinterberg i sin filmklassiker Festen, fra 1998, som slo ned i filmverdenen som et brak også fordi det var den første dogmefilmen.
Filmfront.no skriver i sin anmeldelse:
Filmen begynner litt todelt. Først er det mye julestemning og lettere stemning før det blir alvor i andre del med mørkere innhold. Dette fungerer bra i filmen, selv om filmen ikke helt føles så ‘feel good’ som du kanskje ønsker av en julefilm. Likevel er dette et bra drama, med både julestemning, humor og gravalvor mot slutten. Filmen har mye å komme med av budskap og det hele føles veldig gjennomført. Filmen leverer ikke helt på samme plan som ‘Så som i himmelen’ og er også mindre morsom enn ‘En fantastisk jævla jul’, men ‘Jag kommer hjem igjen til Jul’ står til en bra firer på terningen og passer om du trenger en julefilm til ettertanke med noen vanskelige temaer, mer enn bare lettere julestemning.
Her ser vi et lite klipp:
Julebloggeren har en rekke utfordringer med denne filmen. Blant annet oppleves mimikken til Peter Jöback omtrent like interessant som Vin Diesels gjennom 9 Fast and Furious-filmer, så ja, kjære lesere, Peter Jöback kunne definitivt spilt en rolle i en Fast and Furious-film (men ikke som Little Nobody, guttungen som er hjelpegutten til Mr. Nobody).
Julebloggeren har også store problemer med historiefortellingen, og hvordan ulike temaer og konflikter introduseres. At filmen berører svært vanskelige temaer, kommer mer overraskende enn i en film som festen, nettopp fordi det i utilstrekkelig grad etableres en plattform for behandlingen av tøffe temaer. Disse temaene blir også behandlet svært eufemistisk, når vi virkelig skal snakke om noe, klipper vi over til noe annet. Dette gir en litt flat og rotete film, hvor det selvfølgelig blir forsoning (for de fleste) og jul til slutt.
Hvordan scorer så denne filmen i vårt anmeldelsesskjema?
Nakkehårfaktor: | 1 – Husstanden |
Julestemningsfaktor | 1 – Dessverre |
Julebudskapsfaktor | 2 – Gravalvoret |
Bjelleklangfaktor | 1 – Skuffende |
Glitter og glam | 1 – Det er |
Sovner fruen (evt gjestene) | 6 – Fruen |
Totalt gir denne vurderingen 12 poeng (beklager det. Så alvorlige temaer fortjener gode filmer som kan formidle viktige historier og bidra til at vi alle blir flinkere til å ta vare på hverandre. Vi kan ikke bare kritisere underlig atferd, som oftest er det bakenforliggende forhold det er viktig å finne ut av, og kan ikke vi hjelpe direkte, kan vi i alle fall hjelpe å hjelpe). 12 poeng blir beklageligvis bare terningkast: