Mange av oss drømmer om en hvit jul
Men i år, som i de aller fleste år, kan det dukke opp kakelinneutfordringer. Innebærer det at vi i år bør holde julebaksten på et moderat nivå? Er moderat julebakst det bærekraftigste av valgene mellom overdreven, moderat og sparsommelig julebakst? Spørsmålet skal ikke besvares nå. Dette blogginnlegget hører tross alt ikke hjemme i bakverk til jul-kategorien.
Nå trodde du kanskje at julebloggeren i dag skulle omtale en av de ultimate julemusikalklassikerne, den store superhit julemusikalfilmen White Christmas fra 1954, med Bing Crosby (obviously), Danny Kaye og tanta til George Clooney (Rosemary) i de fremste rollene. Det skal jeg ikke. Rett og slett fordi jeg har blitt litt skeptisk til å omtale julemusikaler og julemusikalske filmer som har sitt utgangspunkt i en julehit den sentraleste aktøren i den julemusikalske filmen har laget tidligere (hvis du synes den siste setningen ble litt lang og tung, kan du lese den en gang til). For å bygge opp rundt min indre argumentasjon om å ikke omtale julemusikalfilmen bygget på julesangen White Christmas, går jeg så langt at jeg tyr til Pet Shop Boys:
Det flotte med YouTube er at her finnes det videoer i ymse kvalitet. Billedkvaliteten på denne videoen bidro til at trangen til å omtale White Christmas fadet ut for denne gang, selv om denne filmen var den aller første som ble laget i Paramount Pictures’ legendariske widescreen-format VistaVision.
La oss heller velge oss en film som ikke tar sitt utgangspunkt i en julesanghit, men hvor en av sangene nettopp ble en julesanghit.
Før vi gjør det, må vi inn i en litt alvorlig fase. Ikke så alvorlig som i fjor, da julebloggen, som en stille protest, satte fokus på konflikten i Tigray-provinsen i Etiopia, gjennom å publisere ulike versjoner av Do They Know It’s Christmas, hver dag i adventstiden. Men denne gangen i sympati med de tornadoutsatte innbyggerne i Midtvesten i USA, fra Arkansas til Illinois. Midt inni der, finner vi Missouri, og øst i Missouri finner vi St. Louis. La oss derfor bevege oss til en lykkeligere tid for området når det gjelder vårt valg av julemusikalfilm. Vi befinner oss i tiden like før St. Louis arrangerte World’s Fair (Expo 1904) og sommer-OL i 1904.
Er det flere enn meg som etter denne sangen får trang til å lage en Louie-spilleliste med Meet Me in St. Louis, Louis og Modern Talking sin Brother Louie, Louie, Louie?
Hvis noen fikk den ene av, eller begge sangene i Modern Talking katalogen på hjernen (de har i grunnen bare laget to sanger, som de har laget små justeringer av og publisert igjen og igjen, totalt ca 120 ganger,eller noe sånt). Hissige lesere av bloggen vil sikkert forsøke å bruke not julebloggeren, at julebloggeren kom til verden på 7-årsdagen til den kreative halvdelen, i den grad Modern Talking hadde noen form for kreativitet, av Modern Talking, altså Dieter Bohlen.
I Meet Me in St. Louis fra 1944, møter vi Judy Garland (moren til Liza Minnelli) som den store stjernen. Den legendariske Vincente Minnelli (faren til Liza Minnelli. Det er ikke bare kongetitler og adelige titler som går i arv. Aristokratiliknende strukturer finnes i næringsliv, underholdningsbransjen, film, kunst, litteratur og ikke minst innenfor idretten. Det er altså mange som blir født med store fordeler. Hva vil republikanerne her til lands gjøre med det? NB! Det er ikke sikkert innholdet tidligere i denne parentesen representerer julebloggerens politiske syn, men nå sto norske republikanere litt lagelig til for hogg.), som regissør.
Vi følger den velstående familien Smith gjennom nesten ett år, fra sommeren 1903 og til like før åpningen av The Louisiana Purchase Exposition (30. april 1904). Man kan nesten si at filmen følger et slags 40 ukers forløp, noe som i kunsten ofte sammenlignes med et annet 40 ukers forløp. I dette forløpet holder det på å gå galt, slik at man går glipp av hele mora med The Louisiana Purchase Exposition, men Herr Smith, familien Smith sitt overhode, går ikke helt fra sans og samling, slik at familien sammen kan synge Have Yourself a Merry Little Christmas, og lystig gå i møte datidens EXPO1904 og ikke minst det tredje sommer-OL i moderne tid.
St. Louis hadde en blomstrende utvikling fram til ca 1950. I løpet av perioden 1890-1910, vokste befolkningen fra ca 450.000 til nesten 690.000 innbyggere, altså en befolkningsvekst på over 50 % i løpet av 20 år. Et spørsmål er om byen har tålt tidens tann. I 1950 bodde det over 850.000 innbyggere i byen, mens da julebloggeren var på befaring i 2018, hadde folketallet dalt til ca 300.000, altså omtrent det samme folketallet byen hadde ved avslutningen av den amerikanske borgerkrigen.
I våre dager er kanskje ikke EXPO- og OL-idyllen like fremtredende. St. Lous Rams har flyttet tilbake til L.A. Dette er byen for det begås flest drap pr innbygger i hele USA, og byen med mest voldskriminalitet. Kan dette ha sammenheng med at byen også er hovedsete for verdens største bryggeri-konglomerat: Anheuser-Busch? Dette er byen med Budweiser Light-reklame malt i sykkelfeltene.
Har så musikalen Meet Me in Saint Louis, tålt tidens tann? At det er en musikal der julen betyr mye (den største julegave i filmen, er at den 40 uker lange prosessen hvor man gleder seg til en forløsning ikke blir spolert), hersker det ingen tvil om. Vi trekker fram omtaleskjemaet og ser hvordan det går:
Nakkehårfaktor |
3 – Forventningen til Judy Garland var høye, og ble ikke innfridd! |
Julestemningsfaktor |
4 – Mye glede, mye kjærlighet og mye nestekjærlighet |
Julebudskapsfaktor |
2 – Filmen bygger tross alt opp til feiring av komersiell staffasje, sommeren 1904 |
Bjelleklangfaktor |
2 – Man kommer ikke unna at det er noe, men vi kommer ikke helt i amerikansk julestemning av bjelleklangfaktoren. Skuffende |
Glitter og glam |
3 – Skal ikke lage noen spoiler om hvorfor det ikke blir høyere når man tross alt bivåner julefeiringen hos en velstående familie |
Sovner fruen |
4 – Etter julesanghiten, men i god til før filmens slutt, måtte fruen gi tapt for øyelokkenes gravitasjonskraft. |
I sum gir dette 18 poeng, noe som fører til at filmen havner rett under midt på treet, kanskje litt som dagens St. Louis?