Mea culpa – en julebloggers syndsbekjennelse

Det er med stor skuffelse jeg må erkjenne at allerede på desembers første dag, så må jeg faktisk fare med fusk. Dog er ikke fuskegraden på samme nivå som i fotballklubben alle vi nordmenn er så glade i og har kollektive aksjer i gjennom Oljefondet (altså Juventus), men likevel…

Årets første bakverk til jul er bakt før 1. desember. Jeg beklager til alle mine opprørte lesere, og legger meg flat for at desemberlogistikken ikke gikk helt opp i år. Det at min faste bakevikar har et år på folkehøgskole i Trøndelag, innebærer også at jeg ikke kan jukse på den tradisjonelle måten, hvor den unge herren baker, men at bakingen faktisk skjer på riktig dato. Ettersom årets siste måned innledes med at julebloggeren er på reisefot, måte baking av årets første bakverk til jul faktisk gjennomføres allerede mandag 29. november. Kan hende oppleves dette som en skandale på samme nivå som planene om riving av den gamle sittetribunen på Briskeby stadion (slik at Ham-Kam kan risikere å få sterk reduksjon av tilskuerplasser i eliteserien neste år). Igjen sier jeg beklager. Igjen legger jeg meg flat (i den grad det er mulig).

Det som imidlertid kan oppleves som positivt, er at jeg fikk smisket med vordende arbeidsgiver, og overlevert smaksprøver på serinakaker etter oppskrift fra Kristine Ilstads julebakebok – Det søte liv… – julens deiligste kaker, og at vordende arbeidsgiver i spontan glede over en kaffekopp uttrykte om serinakakene at:

De var veldig gode.

Noe som ikke kan tolkes annerledes enn at vi får en pangåpning på julebakstsesongen med en toppkarakter, og altså terningkast: 

             ⚅