Julemusikal

The sugarcoated lie that people seem to want to eat

Sa filmkritikeren Pauline Kael om Sound of Music. Vi kommer tilbake til Pauline Kael om litt. Men først må vi avgjøre om Sound of Music en julemusikal, eller om denne omtalen må omtale en annen film.

Vi spør allmektige Google, og får følgende svar via Google translate, fra Distractify:

 Å se filmer med ferietema med familien er en tradisjon mange setter pris på denne tiden av året, og det er derfor du stort sett alltid kan finne A Christmas Story, It’s a Wonderful Life, Home Alone eller Elf som spiller på rotasjon på en rekke TV-kanaler .

Disse klassiske filmene får ofte merkelig selskap av The Sound of Music, en musikal som i motsetning til White Christmas ikke har noe med høytiden å gjøre. Tross alt vil du ikke se et snev av snø før Von Trapps går over Alpene helt på slutten, og selv da går de faktisk på grønt gress under snødekte fjell.

Så, hva får nettverk til å ønske å spille vinneren av beste bilde i 1966 i desember? Svaret er todelt.

Hvorfor regnes The Sound of Music som en julefilm?

Før DVD-er og strømmetjenester ble normen, måtte befolkningen generelt samles rundt et TV-apparat til en bestemt time for å se favorittfilmene sine. Fordi familier tradisjonelt tilbringer mer tid sammen i høytiden, vil nettverk sende familievennlige filmer i forkant av jul.

Gitt The Sound of Musics G-rating (til tross for mengden av skumle nazister som dukker opp), ble det 174 minutter lange dramaet ansett som et trygt alternativ for lufting og et som folk i alle aldre kunne glede seg over. Den fortsetter også å være en av de mest kommersielt suksessrike filmene gjennom tidene, så TV-ledere vet at den alltid vil trekke seere.

«My Favorite Things» har vært assosiert med jul siden før filmens debut.

Fansen husker kanskje ikke at sceneversjonen av The Sound of Music kom fem år før filmen, så den elskede sangen «My Favorite Things», som Maria synger for Von Trapp-barna, hadde allerede funnet et publikum – om enn et lite et.

Faktisk rapporterer Billboard at Julie Andrews fremførte melodien på en Garry Moore TV-feriespesial i 1961, noe som bidro til fremveksten som en julesang.

I tillegg er tekster som «Snøfnugg som blir liggende på nesen og øyevippene/Sølvhvite vintre som smelter til vårer» og «Lyste kobberkjeler og varme ullvotter/Brune papirpakker bundet opp med snorer», absolutt med i julefortellingen. .

Skuespillerinnen Angela Cartwright, som spilte Brigitta i filmen, sa at hun ikke synes melodiens varige forbindelse til jul er så merkelig. «Dette er sesongen med gode nyheter og velsignelser. Å huske favoritttingene til ens synes å gjøre den til den perfekte sangen for denne sesongen,» sa hun til Billboard i 2017.

Noen måneder før The Sound of Music kom på kino, dukket «My Favorite Things» opp på «The Jack Jones Christmas Album» i et forsøk på å øke profilen til sangen før filmens utgivelse.

Vi kan i tillegg legge til at ett av barna utbryter at jul er hennes yndlingsgreie (-ting) når Maria gjennomfører en rundspørring om barnas yndlingsting, ca 50 minutter ut i filmen. Vi kan dermed konkludere med at Sound of Music i tilstrekkelig grad er julefilm, musikalfilm og dermed julemusikalfilm nok til kunne anmeldes. La oss først unne oss sangen:

Så la oss anmelde filmen den legendariske filmkritikeren Pauline Kael fikk sparken for å anmelde (riktignok sammen med totalslakt av David Leans mesterverk Lawrence of Arabia og Dr, Zhivago, som til sammen vant 12 Oscars) i det populære magasinet McCall’s, slik at hun kunne få en lang og blomstrende anmelderkarriere i The New Yorker, totalslaktet. Hun refererte til filmen som «The Sound of Money», og kalte filmen narkotika for massene, og skrev:

Whom could it offend? Only those of us who, despite the fact that we may respond, loathe being manipulated in this way and are aware of how self-indulgent and cheap and ready-made are the responses we are made to feel.

(Her kan du anvende Google Translate selv.)

Dette er en film som er tillatt for aldersgruppen 0+, og altså også tillatt for julebloggerens yngste barnebarn. Dette på tross av den tydelige advarselen Diseny+ kunngjorde innledningsvis om at filmen inneholder tobakkskildringer!

Hvordan kan dette gå?

Nakkehårfaktor:

6 – Her kommer perlene på en snor.

Julestemningsfaktor

6 – Riktignok etappevis. Skyhøy under tordenværet (nærmere presisert ca 49-53 minutter ut i filmen der vi får My Favorite Things)

Julebudskapsfaktor

6 – Familien von Trapp havner i stor trengsel, men bestiger alle fjell for å bli frelst fra fare.

Bjelleklangfaktor

1 – Det er en del bjelleklang, men denne klangen er ganske illevarslende, ettersom den introduserer anschluss

Glitter og glam

5 – I første akt er det en del glitter og glam, festen i seg selv gir relativt høy score, men får ikke toppscore på grunn av nazisten som har «black tie» i motsetning til alle de gode østerrikerne som har «white tie».

Sovner fruen (evt gjestene)

6 – Nei, ingen av gjestene sovnet

Totalt gir dette altså en score på 30. Hvilket er et betydelig bedre resultat en dersom vi skulle tatt utgangspunkt i Pauline Kaels anmeldelse. Dette gir tilsammen terningkast:

            ⚄