Årets siste dag, er en dag for stille kontemplasjon. For de som ikke kjenner opphavet til begrepet kontemplasjon, kan vi vende oss til NAOB (Det Norske Akademis Ordbok), der vi kan lese at begrepet stammer fra latin contemplatio (genitiv contemplationis), avledet av contemplari ‘beskue’, dannet av con- ‘med’ og en avledning av templum ‘åpen plass, utsiktspunkt, tempel’; i denne betydningen fra middelalderlatin contemplatio (genitiv contemplationis) ‘betraktning, iakttagelse’, i vestlig teologi fra Gregor den store (ca. år 600) og fremover brukt om et særlig aspekt ved kristen meditativ bønn; jf. Kontemplativ.

Så om ditt tempel er et tempel, et gudshus, et utsiktspunkt, eller en kirke, så kan du finne en åpen plass å beskue, enten det er en tempelgård, en kirkegård, en bakgård, en hage, en myr, en snøkledd vidde, eller et juletresmykket torg som kan beses fra en domkirketrapp.

Ettertanken etter 2021, nok et annerledesår, gir kanskje mer fred i sinnet, enn ettertanken etter 2020. Vi har sett pandemitiltakenes opphør, og pandemitiltakenes gjenoppstandelse. Men vi vet hva vi går til nå, selv om det er tungt, vet vi at vi er i en tunnel og ikke i en hule. Det er en vei ut. Det er et lysglimt der fremme. Det er her vederkvegelsen kommer inn.

Vederkvegelse, er et verbalsubstantiv til verbet vederkvege, med suffikset –else. Når vi vender oss til NAOB for å få dette begrepet forklart, finner vi at vederkvege kommer opprinnelig fra middelnedertysk wedderquicken, første ledd wedder ‘igjen, gjen-‘; annet ledd se.

VERBET vederkvege, betyr: forfriske, opplive, styrke (særlig med mat og drikke, eller med hvile), jf. vederkvegende, sjelelig styrke, fornye eller berike jf. Vederkvegende.

SUBSTANTIVET vederkvegelse innebærer: (noe som gir) rekreasjon, jf. vederkvege, (noe som gir) oppmuntring, glede eller trøst.

Hvis det ikke er vederkvegelse vi trenger når vi går inn i 2022 med hjemmekontor, nær nedstengt kultur- og uteliv, fravær av sosiale fritidsaktiviteter og andre nærkontakter med mennesker, så vet ikke jeg.

Hva vil så våre mediehus at ettertanken vår skal berøre?

Det er få ting som får nordmenn til å tenke etter, som quiz. Det er derfor naturlig å vende seg til hva mediehusene våre er opptatte av i sine nyttårsquiz. La oss begynne med Dagens Næringsliv.

Her er man blant annet opptatt av at: «Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelig familie er ulykkelig på sin egen måte,» som er åpningssetningen fra Leo Tolstojs mesterverk Anna Karenina (for øvrig delvis fiffig filmatisert av Joe Wright og selveste Tom Stoppard i 2012). Hvis noe her er til vederkvegelse, er det kan hende at lykke finnes? 

Gjennom ettertanken, finne vi nordmenn også gjerne rom for kontemplasjonen. Om det dreier seg om at vi skuer inn i vårt indre, og beskuer kun vidder av tomhet, vites ikke. 

At det er til ettertanke for oss nordmenn at en diktator kan ha sitt opphav i Hokksund, er ikke bare av interesse for Dagens Næringsliv, mens også Klassekampen. Guatemala-Kjell, eller Kjell Laugerud (Kjell Eugenio Laugerud García), var, som mange veg, diktator i Guatemala 1974-1978. Hva som er til ettertanke med dette, kan være litt uklart. Er dette til ettertanke fordi en publikasjon som tidligere ble referert til som Handels og Sjøfartstidende, stiller spørsmål om avkommet til en norsk sjømann fra Hokksund? Er dette til ettertanke fordi et kommunistisk menighetsblad refererer til  en klassereise, hvor sagarbeider Hans Laugeruds sønn, Per Laugerud kom seg ut av tre- og papirindustrien ved å reise til Guatemala for å bli militærdiktatorfar? Eller er dette til ettertanke fordi også nordmenn kan la seg velge til statsledere gjennom valgfusk og maktmisbruk? For noen er dette en «litt artig» anekdote, for de 50 Maya-indianerne som uskyldig ble likvidert rett før Laugerud gikk av som president, var det alt annet enn artig. Rett og slett mye å tenke over her altså. Noen kilder trekker også frem Laugeruds innsats for å gjenoppbygge Guatemala etter jordskjelvet i 1976, som et positivt trekk. Så er spørsmålet: Står all ettertanken i veien for vederkvegelsen i denne sammenheng? Det skal innrømmes at det er vanskelig. La oss heller går til NRK!

NRK Troms og Finnmark ser ut til å redde vederkvegelsen. Her har man jammen laget en quiz med utelukkende hyggelige hendelser fra 2021: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/koselige-hendelser-fra-aret-som-har-gatt-1.15785043

Det viser seg at det har vært 7 hyggelige/koselige hendelser i 2021. Disse er:

• Maskorama
• Den nye versjonen av Tre nøtter til Askepott
• Verdens verste menneske
• At det er opp til flere scener fra Norge i James Bond-filmen No Time To Die
• #FreeBritney
• Draglinjen på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole
• Det norske kvinnelandslaget i håndball ble verdensmestere i håndball

Takk NRK! Dette var kanskje alt vi trengte å vite! Det er kanskje ikke behov for å oppsøke Schibsted-konsernet? Men vi gjør det lell. A-magasinet har nemlig valgt å oppsummere 2021 i tre quiz-kategorier: Idrett 2021, film, 2021 og litteratur 2021. Her vil ikke julebloggeren kjede leserne med en lang utlegning om Zanzibar, spesielt forholdet til Oman, motstanden mot portugisere, slavehandelen og Zanzibar som et viktig muslimsk område i Øst-Afrika. Dog må The Zanzibar Revolution, som 12. januar 1964 endte med sultanatets fall, og etter hvert, sammen med den tidligere tyske (Tysk Øst-Afrika) og senere engelske kolonien Tanganyika (Tanganyika var for øvrig selvstendig stat i perioden 1961-1964), smeltet sammen til det landet vi i våre dager kjenner som Tanzania. Revolusjonen på Zanzibar medførte at Abdulrazakh Gurnah og flere av hans familiemedlemmer forlot Tanzania. Gurnah bosatte seg i England, hvor han etter hvert ble professor ved Universitetet i Kent. Grunnen til at Gurnah nevnes i denne sammenhengen, er selvfølgelig fordi han fikk årets Nobelpris, selv om han bare har begått 10 romaner. Det er altså ikke kvantitet som teller når man skal få priser (derfor er heller ikke JuleAlfs juleblogg prisbelønnet. Her er det kvantitet framfor alt!). Gurnah har aldri bodd i sitt fødeland etter at han forlot det på 1960-tallet, men likevel er mange av hans hovedpersoner og litterære temaer derfra. Hans forfatterskap begynte med skriving for å døyve hjemlengsel, og Gurnah sier selv om Zanzibar: «I am from there. In my mind I live there.» Nå som det har blitt roligere tider (bortsett fra pandemien, da), har Gurnah gjennom mange år hatt tett kontakt med familien og vært ofte på besøk. Som i Gurnahs bøker, der de som ikke kan fortelle sin egen historie ofte får et talerør, er hans egen historie en historie til ettertanke, og en historie som kan gi vederkvegelse.

Det siste mediehuset vi skal besøke, er Mentor Medier. Mediehuset som eier aksjemajoriteten i Dagsavisen, Morgenbladet og ikke minst moderskipet: Vårt Land. I Vårt Lands nyttårsquiz 2021, undrer quiz-master seg over hvorledes lydbildet til Pink Floyd hadde vært med Django Reinhardt på gitar (i stedet for David Gilmour). Dette kan gi ettertanke, det kan gi kontemplasjon, men kan det gi vederkvegelse? Det nærmeste vi kommer et lydklipp, er med en variant av Wish You Were Here med Stephane Grappelli, den meget kjente fiolinisten som samarbeidet tett med Django Reinhardt, og disse to spilte konsert sammen i Gamle Logen i Oslo på Samefolkets dag i 1938 (ja, det het ikke Samefolkets dag dengang, men dette er heller ingen DeLillos-referanse).