Det uendelige i desember
I begynnelsen var snøen, og jeg var åtte år og skar meg på et frossent kornaks.
Slik begynner Rune Christiansens juleessay i juleheftet Juleroser.
Men først må vi gjennom en liten oppsummering av julehefteåret 2022.
Julebloggen har omtalt 25 julehefter (og prøveomtalt Peppa Gris sin juleenhjørningopplevelse).
Kriteriene har vært:
Heftene blir vurdert etter hvor stor julestemning julebloggeren kommer i etter å ha lest juleheftet.
Hva som gir julestemning er 100 % objektivt. Apa-avisen (skoleavisen til Apalløkka skole i Groruddalen, som også er best på julefeiring jf lektor Lomsdalen), har definert hva julestemning er:
- Trang til pepperkakebaking (subsidiært pynting av nevnte pepperkaker)
- Avspilling (dog ikke egen fremføring) av julesanger
- Fremfinning av julepynt (her er gloing på allerede fremfunnet julepynt likeverdig julestemningsmessig)
- Se på julefilmer
- Spise god julemat
Snittkarakteren (også uttrykt i stjerner, rundet opp), er 1,88 det blir altså så mange stjerner:
Det betyr at årets gjennomsnittlige julehefter er:
Årets verste utgiver er Bladkompaniet med soleklare 0 poeng.
Årets beste utgivere er Folk er folk og Samlaget som begge får toppscore!
Årets siste julehefte er Herborg Kråkeviks Juleroser, hvor blant annet Rune Christiansens juleessay Det uendelige i desember inngår. Dette essayet dekker alt du trenger å vite om julefilm. Ellers er heftet rikt på julesang, julepynt og julemat. Trangen til pepperkakebaking får man i Robert Stoltenbers stykke, der jeg-personen er sjef på Baker Nordby på St. Hansahugen. Og som det ikke er nok, får vi servert den legendariske historien om Edvard Hoem og Paven i Peterskirken, julen 1980.
Den soleklareste toppkarakter, og i tillegg til ekstrapoenget for Paven, får heftet ekstrapoeng for å avslutte med Elias Blix flotte juletekst: Kling no, klokka.
