Hopetoun Blunder
Det har blitt påpekt at det i årets blogg har vært fri for lange Google-oversatte wikipedianske lange artikler.
Vi skal snart til en aldri så liten politisk brannfakkelhistorie, men først stiller vi spørsmålet: Hva sier julebloggerens mandagsstrømper om det politiske landskapet? Svar kan sendes nissen@julealf.biz.
Hopetoun Blunder var en politisk begivenhet rett før føderasjonen av de britiske koloniene i Australia.
Føderasjonen skulle etter planen finne sted 1. januar 1901, men siden stortingsvalget for Australias første parlament ikke skulle avholdes før i mars, var det ikke mulig å følge konvensjonene i Westminster-systemet og utnevne lederen for flertallet i landet. Representantenes hus som statsminister. I stedet skulle det utnevnes en midlertidig regjering som hadde vervet fra 1. januar til resultatet av valget ble kjent.
Den første generalguvernøren i Australia var John Hope, 7. jarl av Hopetoun (som senere ble den første markisen av Linlithgow). Hans første oppgave ved ankomst til Australia 15. desember 1900 var å utnevne en statsminister til å lede den midlertidige regjeringen. Hopetoun hadde liten kunnskap om den australske politiske scenen og hadde ingen formelle instruksjoner fra Colonial Office. Den 19. desember, etter presedensen fra den kanadiske konføderasjonen, ga Hopetoun premieren for den mest folkerike kolonien i oppdrag å danne en regjering. Den staten var New South Wales, og dens premier var Sir William Lyne.
Dette var et kontroversielt valg ettersom Lyne hadde blitt premier i september 1899 først etter at regjeringen til den mer populære og erfarne George Reid hadde mistet flertallet i New South Wales lovgivende forsamling. Lyne støttet føderasjon først i siste øyeblikk etter lenge å ha vært en sterk motstander, og som et resultat var han upopulær blant andre ledende koloniale, pro-føderasjonspolitikere inkludert Edmund Barton og Alfred Deakin. Bulletinen oppsummerte manges syn. da det ble redaksjonert: «Blant mennene som ved fortjeneste eller ved et uhell kan hevde å være fremste politikere i Australia, skiller Lyne seg påfallende ut som nesten den kjedeligste og mest vanlige».[Referat nødvendig] Imidlertid var det de som støttet valg av Lyne, ettersom Barton på den tiden ikke var medlem av et parlament.
Til tross for betydelig innsats, klarte ikke Lyne å overtale noen andre koloniale politikere til å slutte seg til regjeringen hans. Spesielt skrev Barton til ham, «Hvis formålet ditt er å be meg om å bli med deg i en føderal administrasjon, vil det være til liten nytte for oss å møtes og diskutere saken. Det ville være en selvmotsigelse av hele min karriere i forhold til til føderasjonen hvis jeg tjenestegjorde under en statsminister som hele tiden hadde motsatt seg at folket vedtok det målet han nå er bedt om til den første konstitusjonelle verge. Lyne returnerte kommisjonen sin til Lord Hopetoun kl. 22.00 24. desember. Alfred Deakin, blant andre, hadde nå overtalt Hopetoun til å gi Barton i oppdrag som statsminister hvis Lyne ikke var i stand til å danne et departement. Klokken 23.00 den kvelden fikk Barton Hopetouns kommisjon, og han lyktes i å danne en regjering, som tiltrådte 1. januar 1901. Han utnevnte Lyne til sin innenriksminister.
Dette har selvfølgelig ingenting med dagens baking å gjøre. Her er ikke mandelmasse iblandet kanel og forsøksvis pyntet med marengs.
Julebloggeren vil også påpeke at stjerneformen ikke henger sammen med at 19de desember er det 116 år siden Leonid Bersjnev ble født. Stjerneformen har heller ingenting å gjøre med at det 19de desember 2022, er 50 år siden det ble satt endelig punktum for NASAs Apollo-program.
Kanelstjerne eller Zimsterne, som denne i utgangspunktet tyske julekaken der man blander kanel i kransekakemassen, gir en nær Eckernførdekakekakeopplevelse i følge julebloggerfruen.