Det er et fullstendig irrelevant spørsmål for denne bloggen.
Julestemning er ikke individuelt!
Julestemning er ikke subjektivt!
Hva som gir julestemning er 100 % objektivt!
(Det er litt trist at sportsjournalistene i Aftenposten har etterapet sine kolleger i aviser som er tabloide i både form og innhold, og gjør Aftenposten til en avis som blir tabloid i både form og innhold.)
Dette gjelder i alle fall når vi her på bloggen omtaler julestemning som er relatert til julestemning 2.0, altså julestemning for julestemningens skyld, og ikke julestemning 1.0, som er julestemning fordi en frelser er oss født.
Den mangfoldige streamingtjenesten Netflix har i adventstiden lært oss at julen ikke er en religiøs høytid. Det er en høytid som handler om å tro. Det er en høytid hvor alle mennesker kan tro på det samme uavhengig av religion og livssyn. Det er en høytid hvor vi alle sammen, sammen, kan tro på nissen. Netflix har rett og slett laget en julefilm basert på den kjente sekulære julesangen: Julenissen tror vi på, han gir håp og glede.

Hadde vi behandlet julestemning etter julestemning 1.0, hadde Vigmostad & Bjørke sitt julehefte Julenatt 2022, fått en uovertruffen toppkarakter.
Dette er et fantastisk fint julehefte, men i tråd med julestemning 2.0-kriteriene, bare litt over middagshøyden.
Takk for julesangene!
Takk for den estetisk vakre julepynten!
Takk for referansene til julemat!
Men hvor er julefilm og pepperkaker?
