Beklager å måtte si det med en gang. Julebloggerens siste julemusikalomtale skulle vært en duell mellom tvende julemusikaler, en svensk og en norsk. For de som husker Høyfjellets sang fra i går, husker at Sonja Henie spilte en norsk flyktning, men at det samtidig er en smule skandinavisk forvirring og forveksling mellom Norge og Sverige i filmen. I broderlig ånd, hadde derfor julebloggeren tenkt å omtale et par nasjonalhelligdommer i det siste innlegget. Den norske er filmradbrekkingen av Sverre Brandts Reisen til julestjernen fra 1976, der man i stor grad har skrevet om manus, samt at man også har forkastet den originale musikken, som Johan Halvorsen komponerte. Hovedtemaet i det originale teaterstykket…

Det trengtes kanskje, ettersom dagen begynte med tvil og anfektelse. Som vanlig begynte jeg dagen med å lese ymse publikasjoner om det er noen viktige ting med denne dagen (her må det beklages til leserne at jeg i år ikke har vektlagt St. Nikolaus av Myra, St. Ambrosius av Milano, minnedagen for Jomfru Marias uplettede unnfangelse og Thomasmesse i tillegg til Lucia). Aftenposten er opptatt av at dette er navnedagen til Sigurd og Sjur (gratulerer til alle som heter det), og det er jammen lokalavisen også. Når jeg konsulterer vår faste følgesvenn, det digitale oppslagsverket Wikipedia, lyser det mot meg at denne dagen ble kalt Tollesmesse på primstaven, etter den…

Det er relativt enkelt. Man lager en data-animert film, som skal ha store mengder likheter med en live-action-film, og i stedet for å bidra med realistiske tegninger, sannsynligvis fordi man simpelthen ikke er i stand til å tegne godt nok, lager man creepy framstillinger av søte og snille barn, engler, alver, julenissen, gode hjelpere og Tom Hanks som konduktør. Dette er milevidt unna Spielbergs Tintin-film, med Simon Pegg og Nick Frost som Dupont og Dupond, Andy Serkis som den store helt, kaptein Haddock, og kanskje ikke minst, Daniel Craig som den onde antagonistskurken Sakharine. Dette skal vi ikke gå nærmere inn på her. Vi skal faktisk omtale en julemusikal. En…

… fordrer en kvalitetsfilm Beklager kjære lesere. I dag blir det en film der det ikke brytes like ofte ut i sang som i gårsdagens film, men jeg må si det gjør godt å omtale en film av det mørkere slaget etter gårsdagens makkverk. Mørke filmer kan også være gode filmer.  Ja, du har selvfølgelig gjettet riktig! Dagens film er The Nightmare Before Christmas. Filmen som «alle» tror Tim Burton har regien på, men han har bare skrevet historien. For å si det wikipediansk: Tim Burton’s The Nightmare Before Christmas is a 1993 American stop-motion animated musical dark fantasy holiday film directed by Henry Selick. https://youtu.be/wr6N_hZyBCk En kort teaser fra denne…

Det er velkjent at julebloggeren har jobbet lenge i fylkeskommunen. Gleden var derfor stor, da julebloggeren fant en julemusikalfilm fra det året han begynte å arbeide i fylkeskommunen. Onde tunger har hevdet at dette betyr at filmen er fra før Første Verdenskrig, og vel 15 minutter inn i filmen, kunne i alle fall spesialeffektene som er brukt i filmen tyde på at filmen kanskje ikke skulle vært lydfilm, og heller ikke fargefilm. Selv om vi er i pandemiske koronatider, har julebloggeren i aften fått selskap av personer som ikke hører husstanden til. Dette har skjedd helt forskriftsmessig, ved at gjestene, som er fra samme husstand, har holdt minst én meter…

Etter å ha vasset i makkverk og forglemmelige filmer de siste dagene, ble dagens julemusikal en opptur. Tydeligvis er Forest Whitaker en stor musikalstjerne. Ikke bare har vi sett ham på kino i Aretha Franklin-musikalen Respect, men vi har også sett ham i julemusikalen: Black Nativity. Og nå, altså i Jingle Jangle: A Christmas Journey. Jeg må si at jeg ble svært positivt overrasket over denne filmen, kanskje spesielt sett i lys av de siste dagers filmer, samt at dette er en Netflix-greie. Denne gangen får dere ikke det korte handlingssammendraget på vanlig måte. Derimot får dere en enda mer forkortet storyline-versjon: I den strålende, livlige byen Cobbleton, sprudler den…

Før vi går i gang med dagens film, må der påpekes at julebloggeren har fått en henvendelse vedrørende mandel bruk. Spørsmålet gjaldt om ikke julebloggeren kunne bruke falske mandler på de brune pinnene, når allergier og denslags diskvalifiserte konsumentene fra å kunne spise bakverket med ekte mandler. Julebloggeren holder fast ved sin beslutning om at perlesukker er tilstrekkelig. Man vet aldri hvordan personer som ikke kan spise ekte mandler vil reagere på falske mandler. Jeg vil tro dette vil besvare henvendelsen fra – Hypokonder (57). I en annen reaksjon på julebakingen, der det er henvist til Folkebakstinstituttets (FBI) regelverk for julekakekohorter, som vi var innom i går, lurer -Hipster (23)…

La Boheme som moderne musikkteater, det skulle være greia med Rent. Det er jo viden kjent at det år var 125 år siden verdenspremieren på La Boheme i Torino. (I dagens blogginnlegg skal jeg ikke kjede leserne ytterligere med å trekke inn Oljefondets eierskap i Juventus, Lavazzakaffe, Nutella, Fiat osv.) Det er mye med Torino som julebloggeren liker, så derfor var det litt forventninger til hva en moderne versjon av La Boheme kunne bidra med, selv om denne moderne musikkteaterversjonen hadde sin premiere i New York i Junaiten, ganske nøyaktig 100 år etter premieren på La Boheme. Kanskje hadde vi ikke ventet oss noe slik som dette fra Rent: https://youtu.be/pzPW8mXX3bg…

Det har vært mange skuffede juleblogglesere som har har sendt julebloggleserbrev som ikke blir besvart. Spesielt gjelder julebloggleserbrevene i hovedsak all positiviteten som har rammet julebloggen så langt. De høye terningkastene sitter løst. Både når det gjelder bakverk og julemusikaler. Og dette på tross av at julebloggeren ikke liker musikaler. På toppen av det hele har den legendariske surpompen kaptein Haddock figurert både som kopp i flere bakverkbilder, men også in persona i Luciatoget, uten at dette har gjenspeilet seg i blogginnleggene. HVA ER DETTE FOR SLAGS HYKLERI? Skriver leserne. HAR IKKE JULEBLOGGEREN KONTAKT MED SIN INDRE KAPTEIN HADDOCK???!!!????? Først må julebloggeren ile til å bekrefte at han ikke er…

Før du leser videre, må det advares om at filmen som her omtales, inneholder svært upassende elementer, og disse elementene hadde helt sikkert vært fjerne fra filmen, dersom filmen hadde vært laget i dag. For meg er det en ultimat julemusikal. Eller… Det er kanskje ikke utelukkende en julemusikal. Det er vel faktisk i større grad en høytidsmusikal. Vi snakker selvfølgelig om den legendariske Holiday Inn fra 1942. Filmen der White Christmas ble framført for aller første gang. Selv om filmen allerede for 40-år siden ble sterkt uglesett for blackfacenummeret Abraham (vi skal ikke gå inn på historisk diskurs diskusjonen en gang til, den har vi tatt i en tidligere…